Notice

This multimedia story format uses video and audio footage. Please make sure your speakers are turned on.

Use the mouse wheel or the arrow keys on your keyboard to navigate between pages.

Swipe to navigate between pages.

Let's go

Dypdykk i plasthavet

Logo https://marintavfall.mepex.no/dypdykk-i-plasthavet

Dypdykk i plasthavet

Sammen med Hold Norge Rent, Asker kommune, Orkla, Infinitum og billedkunstner Pippip Ferner, fikk Mepex midler fra Miljødirektoratet for å skaffe til veie mer kunnskap om det marine avfallet.

Vi har utviklet en modell for dybdeanalyse i lab og en forenklet utgave til å bruke i felt. Basert på denne modellen har vi analysert nærmere 10 tonn marint avfall fra 50 ulike ryddeaksjoner langs hele norskekysten. 
Goto first page
I tillegg har vi registrert kilde, alder, geografisk opprinnelse og materialtype der vi har funnet dette. Resultatet er en solid database. Med bakgrunn i dette materialet har vi tilgjengeliggjort en digital kartløsning hvor du kan hente ut 10-på-topp-resultater fra samtlige ryddeaksjoner vi har analysert avfallet fra (du må zoome inn på kartet i kartløsningen for å få frem alle stedene). 
Gå til kartløsningen her.

 
Goto first page
Toggle
Resultatene fra dypdykket viser at det er regionale forskjeller i hva det marine avfallet består av, se hele sluttrapporten her.

Uansett landsdel består hovedandelen av det marine avfallet av plast. Ser vi på resultatene basert på vekt er 73,5 % av avfallet plast, og hele 91,5 % om vi ser på resultatene basert på antall.

Ti på topp-listen (se fig til høyre) basert på vekt viser at det meste av det marine avfallet er utstyr og produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet.   







Goto first page
Toggle
Ser vi på ti på topp basert på antall, topper EPS; ekspandert polystyren listen, og vi ser at det er langt mer forbrukerrelatert avfall.

 
Goto first page
Toggle
I listene over topp ti funn har de to datasettene syv av ti funn felles, men ser vi nærmere på fordelingen, finnes det også tydelige forskjeller.  

Mengden uidentifiserbare plastbiter er vesentlig lavere i dypdykkresultatene. Dette kan forklares med at frivillige trolig ikke legger like stor vekt på å identifisere disse bitene.

Avviket for EPS (isopor) under 5 cm kan forklares med at samtlige biter telles under dypdykket, mens frivillige ofte ikke går like grundig til verks.
 
Til tross for likhetstrekkene er det prematurt å konkludere med at resultatene fra dypdykket validerer med folkeforskningen. Likevel er folkeforskningen uten tvil et essensielt kvalitativt bidrag inn i det helhetlige kunnskapsbildet om marin forsøpling.      
Goto first page
Toggle
Langs kysten utgjør produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet store deler av avfallet. Ser vi på hvilke produkter dette gjelder, topper tauverk, trål, not, garn og snurrevad, bøyer og flyteelementer og fiskekasser listen.
      
Goto first page
0:00
/
0:00
Start video now
Rebecca Briedis, Mepex

Open video

Goto first page
Toggle
Basert på antall er 52 % av det forbrukerrelaterte avfallet matvareemballasje. Det neste på lista er personlig hygiene-produkter.
Goto first page
Av de 5 prosentene viser resultatene at 49 % er under 5 år,
35 % mellom 5-15 år og 16 % er over 15 år. Det betyr at vi fortsatt rydder opp i «gamle synder», men at det likevel er en del avfall som er nytt.

Produktene det er enklest å identifisere alder på, er emballasje og spesielt matvareemballasje og husholdningsflasker som er merket med produksjonsdato eller holdbarhetsdato. Ser vi på alderen på drikkeflasker er nærmere 60 % av flaskene
over 5 år.
Goto first page
Joachim Engelstad,
Hold Norge Rent
Goto first page
Goto first page
Goto first page
Vi har funnet geografisk opprinnelse på 10 % av avfallet vi har analysert. 77 % av dette avfallet er registrert med norsk opprinnelse og 23 % er utenlandske.

Resultatene viser at det utenlandske avfallet i stor grad kommer fra Storbritannia, Danmark og Sverige. I nord er avfall fra Russland mer fremtredende enn i sør. Avfall fra Sverige er det mest av i sør og på Vestlandet.  
Goto first page
Av de 3.676 drikkeflaskene vi har analysert,
har vi funnet geografisk opprinnelse til 72 %
av flaskene. Av disse er 37,5 %  norske og
62,5 % er av utenlandsk opprinnelse. 
Goto first page
Forskerne hadde kommet ens ærend for å være med på analysen av det arktiske ryddeavfallet. 

Mest av tauverk og fiskeri
Resultatene fra analysen viser at det er mest av tauverk både om vi ser på antall og vekt. Ser vi kun på vekt er det meste av avfallet hentet fra fiskeri, mens det er uidentifiserbare plastbiter som utgjør den nest største kategorien.

Det å utveksle kunnskap på tvers av landegrensene har gitt både oss og nederlenderne verdifull kunnskap for det videre arbeidet. 
Goto first page
Toggle
Goto first page
Tallak W. Syversen, Mepex
Goto first page
Toggle
Sedimentprøvene viser høyest konsentrasjon av mikroplast i befolkningstette områder. Den høyeste konsentrasjonen av partikler  (nesten 600 partikler per kg sediment) fant vi i prøvene fra Oslofjorden. Den laveste konsentrasjonen (ca. 100 partikler per kg sediment) fant vi på Liss Lau-Øya på Helgelandskysten.

Den høyeste konsentrasjonen av mikroplast fant vi i produkter produsert av PE og PP.
Goto first page
Gjennom deltakelse på toktet til «In the Same boat» fikk vi testet ut en metode for registrering av marint avfall for profesjonelle strandryddere i felt.

Den forenklede metoden bygger på de samme kategoriene som vi har utviklet for dybdeanalysen, men mange av kategoriene er slått sammen for å forenkle registreringen.

Metodene har fungert bra, og vi håper våre erfaringer kan være et viktig bidrag i det nasjonale arbeidet med for å få en enhetlig og helhetlig måte å registrere avfallet på.
Se hele videostoryen fra toktet her:  Datafangst i urørt terreng  

Goto first page
Det er gjennomført en detaljert analyse av et utvalg av mengden ryddeavfall fra hver av de 50 aksjonene. Avfallet er analysert i vårt analyseverksted og ute i felt.

Resultatene vi presenterer i denne videohistorien, viser et gjennomsnitt av det analyserte avfallet.  

Protokoll for de detaljerte analysene kan du se her og omfatter produktkategorier, plasttype, alder, geografisk opprinnelse og kilde når det entydig kan fastslås. Det er også gjennomført noen analyser i felt etter en forenklet protokoll, hvor produktkategorier er slått sammen til hovedgrupper.    

Fagpanel
For å få kategorisert flest mulig av produktene, har vi søkt eksperthjelp fra ulike fagmiljøer. Sammen med Hold Norge Rent har vi invitert representanter fra ulike bransjer til fagpanel. Møtene med fagfolkene har gitt oss ny kunnskap om produkter og utslippskilder.

Vi har også fått verdifull kunnskap gjennom møter med lokale representanter fra de ulike strandryddeaksjonene, fra møter og workshops i fagmiljøet og fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Facebook-gruppen "2-minutter strandrydding", har vært et veldig nyttig verktøy for oss.  
Goto first page
0:00
/
0:00
Start video now
Å formidle kunnskapen vi har fått gjennom dypdykket i plasthavet, er en viktig del av prosjektet. Mepex har sammen med billedkunstner Pippip Ferner hatt foredrag og kunst-workshops for elever i Askerskolen.

Open video

Goto first page
Vi inviterte NRK Østfold med til Rauer da vi sorterte og analyserte avfall på den militære øya. Det resulterte i gode innslag både i radio og TV. Da vi var på tokt i Finnmark, var NRK Finnmark med oss en hel dag på strandrydding, sortering og analyse. Det resulterte i flere reportasjer både på nett, radio og TV. Vi fikk også  mange oppslag og innslag da vi presenterte de foreløpige resultatene fra Dypdykket overfor lokalavisene Budstikka, Røyken og Hurums avis og NRK Buskerud.

Vi har også produsert to videohistorier til: «Datafangst i urørt terreng», «Dybdeanalyser av marint avfall" i tillegg til denne tredje og siste historien, "Dypdykk i plasthavet".  
Goto first page
På SAM-samlingen sommeren 2019 organiserte vi workshops for alle deltakerne på samlingen kombinert med en presentasjon av prosjektet så langt. På SAM-samlingen i februar i år, presenterte vi resultatene fra det to-årige dypdykket.
Goto first page
0:00
/
0:00
Start video now
Når vi spør Frode Syversen, daglig leder i Mepex Consult, hva han synes har vært det beste med Dypdykket i plasthavet, svarer han: Det må være samarbeidet.


Open video

Goto first page
Våre hovedsamarbeidspartnere i prosjektet har vært:
Hold Norge Rent
Asker kommune
Infinitum
Orkla
Pippip Ferner

I tillegg vil rette en stor takk til In the Same boat, Naturvernforbundet og alle de flotte frivillige ombord og mannskapet på Miljødronninga.Sist men ikke minst, Oslofjorden Friluftsråd for flott samarbeid om felles analyseverksted i Slemmestad og alle dere andre som har bidratt til å gjennomføre dypdykket; TUSEN TAKK!
 
 
Goto first page
0:00
/
0:00
Start video now
Goto first page
Goto first page
Scroll down to continue Swipe to continue
Swipe to continue