- Det er til å gråte avKristiane Rabben, seniorrådgiver i Mepex, forteller frustrert om store mengder klær hun har funnet i søpla.
- Tenk at dette er tekstiler som vi har kastet i restavfallet. De er fullt brukbare og kunne vært brukt om igjen av andre, sier Kristiane.
Tekstilene hun har stylet og satt sammen til fullt brukbare antrekk, er funnet i ulike analyser av restavfallet som Mepex har gjennomført.
Tekstilene hun har stylet og satt sammen til fullt brukbare antrekk, er funnet i ulike analyser av restavfallet som Mepex har gjennomført.
Vi kvitter oss med 79 000 tonn tekstiler hvert årBare 30 000 tonn av disse tekstilene blir levert til innsamlingsbokser for tekstiler. Hele 49 000 tonn havner i restavfallet.
- Av det som havner i restavfallet, er det dessverre store mengder fullt brukbare tekstiler som kunne vært levert til en av innsamlingsboksene, sier Kristiane Rabben.
Tallene er basert på analyser gjennomført i samarbeidsprosjektet Wasted Textiles, ledet av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Se sak på nrk.no
Tallene er basert på analyser gjennomført i samarbeidsprosjektet Wasted Textiles, ledet av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Se sak på nrk.no
Har analysert 4 tonn med tekstiler, klær og skoFor å komme frem til disse resultatene, har Mepex og SIFO analysert omlag 4 tonn med tekstiler, klær og sko som norske husstander ikke lengre vil ha.
Tekstilene de har analysert, har husstandene enten levert til innsamlingsbokser for tekstiler, kastet i restavfallsbeholderen hjemme eller på gjenvinningsstasjonen.
Vi kaster fullt brukbare og helt nye tekstiler i søpla- Det som virkelig er ille, er at 3 av 5 plagg som blir kastet i restavfallet verken er ødelagt eller slitt. Vi kaster altså flere brukbare tekstiler i søpla enn vi leverer til innsamlingsboksene til de ideelle organisasjonene, sier Rabben i Mepex.
Klær kastes med prislappen på- Ett av plaggene vi fant i restavfallet var en helt ny julekjole. På kjolen hang byttelappen fortsatt på. Slike funn gjør inntrykk, sier Rabben.
Hva skal vi gjøre for å få tekstilene ut av restavfallet?
Vi må produsere mindre og kjøpe færre tekstiler, og vi må bruke hvert plagg lengre. Tekstiler vi ønsker å kvitte oss med må ikke kastes i
restavfallet, men leveres til en løsning for innsamling av brukte tekstiler.
Fra 1. januar 2025 får norske kommuner ansvaret for innsamling av brukte tekstiler, klær og sko. NF&TA - klyngen for tekstilnæringen i Norge, fikk midler fra Handelens Miljøfond for å gjennomføre et nasjonalt prøveprosjekt for å teste ut ulike måter å samle inn tekstiler på. Dette prosjektet har Mepex vært prosjektleder for.
Fra 1. januar 2025 får norske kommuner ansvaret for innsamling av brukte tekstiler, klær og sko. NF&TA - klyngen for tekstilnæringen i Norge, fikk midler fra Handelens Miljøfond for å gjennomføre et nasjonalt prøveprosjekt for å teste ut ulike måter å samle inn tekstiler på. Dette prosjektet har Mepex vært prosjektleder for.
Pilotprosjektet
Fremtidens tekstilinnsamlingSeks områder i Norge har testet ulike måter å samle inn tekstiler på
Trondheim: Henteordning for ødelagte tekstiler i utdelt sekk
Bergensområdet: Bringeordning for ødelagte tekstiler til to gjenvinningsstasjoner
Stavanger: Bringeordning for brukbare og ødelagte tekstiler levert sammen til innsamlingsbokser for tekstiler og henteordning via hentavfall.no
Lørenskog: Hente- og bringeordning for brukbare og ødelagte tekstiler i samme sekk
Drammensregionen: Bringeordning for ødelagte tekstiler til fire gjenvinningsstasjoner
Fredrikstad: Henteordning for brukbare og ødelagte tekstiler levert i hver sin utdelte sekk
Bergensområdet: Bringeordning for ødelagte tekstiler til to gjenvinningsstasjoner
Stavanger: Bringeordning for brukbare og ødelagte tekstiler levert sammen til innsamlingsbokser for tekstiler og henteordning via hentavfall.no
Lørenskog: Hente- og bringeordning for brukbare og ødelagte tekstiler i samme sekk
Drammensregionen: Bringeordning for ødelagte tekstiler til fire gjenvinningsstasjoner
Fredrikstad: Henteordning for brukbare og ødelagte tekstiler levert i hver sin utdelte sekk
Omfattende kartlegging for å finne den beste innsamlingsløsningenI prosjektet er det gjort omfattende registreringer og analyser for å kartlegge mengder og kvalitet på tekstilene før, underveis og mot slutten av prøveprosjektet.
Resultater fra prøveprosjekteneHenteordningene ga størst økning i mengde innsamlede tekstiler
I prøveprosjektet var det de to henteordningene i Trondheim og Fredrikstad som ga størst økning i mengde innsamlede tekstiler, regnet i kilo per innbygger.
I Trondheim ble det delt ut sekker til de ødelagte tekstilene, og sekkene ble hentet hjemme hos husstandene. I Fredrikstad ble det delt ut sekker både til de brukbare og ødelagte tekstilene. Husstandene bestilte selv henting via kommunens digitale tømmekalender.
I Trondheim ble det delt ut sekker til de ødelagte tekstilene, og sekkene ble hentet hjemme hos husstandene. I Fredrikstad ble det delt ut sekker både til de brukbare og ødelagte tekstilene. Husstandene bestilte selv henting via kommunens digitale tømmekalender.
Resultater fra prøveprosjekteneBidrar utdeling av sekker til bedre sortering?Det var innbyggerne i Fredrikstad som var best på å skille brukbare og ødelagte tekstiler.
Resultatene fra prøveprosjektet i Fredrikstad viser at kun 27 % av de ødelagte tekstilene som husstandene hadde levert inn i tekstilinnsamlingen, hadde ombrukskvalitet. Med utdeling av to sekker; en for ødelagte og en for brukbare tekstiler, er det grunn til å tro at sekkene var et godt verktøy for skille de to kvalitetene.
Resultater fra prøveprosjekteneReduksjon i restavfalletPrøveprosjektet hadde som mål å redusere mengden tekstiler som havnet i restavfallet med 50 prosent.
Dette målet var det kun prøveprosjektet i Bergensområdet som oppnådde.
Resultatene fra restavfallsundersøkelsen viste en reduksjon i mengden tekstiler i restavfallet på 59 prosent sammenliknet med året før.
Resultatene fra restavfallsundersøkelsen viste en reduksjon i mengden tekstiler i restavfallet på 59 prosent sammenliknet med året før.
Fornøyde innbyggere ønsker å resirkulere tekstilerMot slutten av prøveprosjektet ble det sendt ut en brukerundersøkelse til husstandene som deltok i prøveprosjektet.
Hvilken ordning innbyggerne har testet ut, ser ikke ut til å spille noen stor rolle i forhold til hvor fornøyde de er. De er generelt fornøyde med å kunne levere ødelagte tekstiler i tekstilinnsamlingen, og opplever det som et forbedret tilbud.
Direkte kommunikasjon når frem
Det ble benyttet en rekke kanaler for å nå ut til innbyggerne med informasjon om prøveprosjektet. Direkte kommunikasjon, som tilsendte brosjyrer, sekker og SMS viste seg å være effektive kanaler. Innbyggerne har også fått god veiledning fra de ansatte på gjenvinningsstasjonene.
Flere av prøveprosjektene hadde gode oppslag i lokalmedia og bydelsaviser. Dette har bidratt til å nå frem til innbyggerne med informasjon om prøveprosjektet.
Flere av prøveprosjektene hadde gode oppslag i lokalmedia og bydelsaviser. Dette har bidratt til å nå frem til innbyggerne med informasjon om prøveprosjektet.
Ønsker du å vite mer om prosjektet?
Grovsortering skiller ombruk, materialgjenvinning og avfall
Materialgjenvinning av tekstilerI tillegg til å finne den beste måten å samle inn tekstiler på, har det nasjonale prøveprosjektet testet ut automatisk sortering av de ødelagte tekstilene.
Målet med testene var å se på kvaliteten på
grovsorteringen og tekstilenes fibersammensetning.
Innsamlerne grovsorterte tekstileneDe sikret at de brukbare tekstilene, klærne og skoene fikk mulighet til å få en ny eier.
De sørget også for at de ødelagte tekstilene ble sortert etter om de var egnet for automatisk farge- og fiberdetektering eller ikke.
Grovsorteringen ble gjennomført av Fileks, Kirkens Bymisjon, UFF og Fretex.
Grovsorteringen ble gjennomført av Fileks, Kirkens Bymisjon, UFF og Fretex.
Utarbeidet felles sorteringskriterierEn viktig suksessfaktor for grovsorteringen, var at det ble utviklet felles sorteringskriterier for grovsorteringen.
I grovsorteringen ble tekstilene sortert i kategoriene brukbare-, ødelagte- og våte/tilgrisede tekstiler, klær og sko.
Automatisk sortering
Prøveprosjektet testet potensialet for automatisk sorteringFileks, UFF og Kirkens Bymisjon sorterte ut en kvalitet med ødelagte tekstiler som var egnet for automatisk sortering (i tråd med Siptex' kriterier).
Totalt ble 10,7 tonn tekstiler sendt til Tomras test-sorteringsanlegg i Koblenz og Siptex' fullskalaanlegg i Malmø.
Automatiske sortering av tekstilene
I Siptex' fullskala anlegg for automatisk farge- og fiberdetektering i Malmö, fraktes tekstilene på belter før NIR maskinene registrerer farge og fiber på hvert tekstil. Luftdyser "skyter" de analyserte tekstilene over i kategorien tekstiler de tilhører.
Farge- og fibersortering er nødvendig for effektiv materialgjenvinning av tekstiler til fiber.
Foto: SysavSiptex
Farge- og fibersortering er nødvendig for effektiv materialgjenvinning av tekstiler til fiber.
Foto: SysavSiptex
Sensorteknologi registrerer farge og fiberSiptex' NIR-maskin leser ovenfra og ned. Produkter satt sammen av flere tekstiler eller som er vattert, bør derfor ikke gå gjennom denne prosessen.
Mottaker av de ferdig sorterte tekstilene vil ha minst mulig "forurensing" med på kjøpet. Derfor hadde Siptex ekstra kriterier, som sa at tekstilene ikke skulle inneholde flammehemmere, Gore-Tex, store broderier, gummi- eller folietrykk.
Foto: SysavSiptex
Foto: SysavSiptex
Resultatene viste at de grovsorterte tekstilene hadde god kvalitet
Det vil si at innsamlerne hadde gjort en god jobb med grovsorteringen, og at tekstilene egnet seg godt for
automatisk fibersortering.
Når det gjaldt fibersammensetning, hadde disse tekstilene en høy andel bomull.
Når det gjaldt fibersammensetning, hadde disse tekstilene en høy andel bomull.
Scroll nedover for å fortsette
Sveip for å fortsette
Sveip for å fortsette
- Det er til å gråte av
Vi kvitter oss med 79 000 tonn tekstiler hvert år
Har analysert 4 tonn med tekstiler, klær og sko
Vi kaster fullt brukbare og helt nye tekstiler i søpla
Klær kastes med prislappen på
Hva skal vi gjøre for å få tekstilene ut av restavfallet?
Seks områder i Norge har testet ulike måter å samle inn tekstiler på
Omfattende kartlegging for å finne den beste innsamlingsløsningen
Henteordningene ga størst økning i mengde innsamlede tekstiler
Bidrar utdeling av sekker til bedre sortering?
Reduksjon i restavfallet
Fornøyde innbyggere ønsker å resirkulere tekstiler
Direkte kommunikasjon når frem
Ønsker du å vite mer om prosjektet?
Materialgjenvinning av tekstiler
Innsamlerne grovsorterte tekstilene
Utarbeidet felles sorteringskriterier
Prøveprosjektet testet potensialet for automatisk sortering
Automatiske sortering av tekstilene
Sensorteknologi registrerer farge og fiber
Resultatene viste at de grovsorterte tekstilene hadde god kvalitet
Samarbeider for å øke utsorteringen av tekstiler
